Dagbladet 09.03 opplyser at ”OECD mener at Norge bruker for mye penger”!

Igjen går kritikken på at Norge bruker for mye penger på områdene ”skole, helse og trygdeytelser”.

Dette har vi hørt fra før fra OECD. Det resulterte i at Stoltenberg I-regjeringen satte i gang pensjonsreformen (sparereformen), som medfører at arbeidstakere med lavere/midlere kompetanse og lønn i fremtiden vil få mindre pensjonsytelser – mens de høyere utdannede og høytlønnede får mer pensjon i fremtiden enn hva tilfellet er under dagens system (økt klasseskille). Det gjorde også at Stoltenberg I-regjeringen innførte sykehusreformen (foretaksmodellen). Dvs at Stoltenberg I-regjeringen fikk fjernet sykehusene fra å bli styrt gjennom demokratiske beslutninger, og demokratisk kontroll og revisjon. Beslutningsmyndigheten for sykehusene ble privatisert gjennom å bli overført til lukkede styrerom, og hvor det er oppstått et vanvittig pengebruk – særlig på lederlønninger – etter innføring av nye regnskapssystemer basert på tankegodset fra New Public Management. Videre har politikerne – med basis i pensjonsreformen – jobbet med en ny reform for blant annet uføretrygdede. Klassekampen opplyser i dag (09.03) at et lovforslag fra regjeringen kan bety kutt i alderspensjonen opp mot 18 % med basis i den såkalte levealdersjusteringen. Bondevik II-regjeringen åpnet for en massiv satsing på private skoler – noe som heldigvis Stoltenberg II-regjeringen fikk stoppet.

Stoltenberg III-regjeringen har hentet en arbeidsminister med sterk tilknytning til Handelshøyskolen BI – en institusjon hvis formål er å fremme høyrepolitikk (nedbygging av offentlig sektor) og økte klasseskiller.
Handelshøyskolen BI jobber synes å jobbe (omsette) etter OECDs prinsipper! Derfor er det ikke overraskende at forslaget på 18 % kuttet ovenfor uførepensjonister kommer fra arbeidsministeren (BI-ministeren).

OECD står for ”Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling”, og består av 30 vestlige medlemsland. Det betyr i praksis markedsliberalisme og høyrepolitikk – slik som i EU.

Dagbladet forteller at Norge i følge OECD bruker for mye penger på ”velferd” – og hvor det må strammes inn. Når OECD sier dette – så vet vi at innstramningen ensidig gjelder arbeidstakere (de på midlere/lavere lønn) og trygdede. Hvorfor foreslår OECD aldri tiltak som rammer de høyt utdannede og rike? F.eks i form av høyere skatter på høytlønnende for å minske forskjellene i samfunnet, eller innføring av et momssystem på omsetningen av verdipapirer på børsen (slik mange andre land har innført), eller kutt i bonusordninger (og andre frynseordninger som er forbeholdt eliten)?

Hvorfor mener OECD at Norge bruker for mye penger på velferd utført av det offentlige, mens dersom det offentlige bruker de samme pengene (som oftest enda dyrere) på å kjøpe de samme tjenestene hos private (høyrepolitikk) – så er det riktig?

Jeg mistenker at OECD har det samme formål som EU, nemlig å demontere velferdssamfunnet, og skape et todelt
samfunn og et betydelig økt klasseskille (utforme en ny fattigklasse).

Når vi vet at den orrige kritikken fra OECD medførte blant annet pensjonsreform, trygdereform og sykehusreform, så tør jeg nesten ikke tenke på hva som kan skje nå etter den nye OECD-kritikken. Og spesielt ikke med regjeringskompetanse med sterk tilknytning til Handelshøyskolen BI! Jeg frykter at EU-politikken i enda sterkere grad kan bli skyllet innover landet!

Det er bare et virkemiddel som kan motvirke denne utviklingen – og det er et massivt press på den rød-grønne regjeringen! Alternativet, de borgerlige partiene (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – spesielt Fremskrittspartiet), ville bare være ennå mye verre høyrepolitikk en den sittende regjering.

Nyliberalismen og New Pulic Management-systemene må stoppes!