Hanna mistet klokka si 9. mars i gågata. Dette er ei rosa jenteklokke med bamser på. Har du funnet den? Fint om du kan levere den på Lillehammer Vandrerhjem, eller ringe mamma Tove på tlf. 975 21 085.

Dagbladet 09.03 opplyser at ”OECD mener at Norge bruker for mye penger”!

Igjen går kritikken på at Norge bruker for mye penger på områdene ”skole, helse og trygdeytelser”.

Dette har vi hørt fra før fra OECD. Det resulterte i at Stoltenberg I-regjeringen satte i gang pensjonsreformen (sparereformen), som medfører at arbeidstakere med lavere/midlere kompetanse og lønn i fremtiden vil få mindre pensjonsytelser – mens de høyere utdannede og høytlønnede får mer pensjon i fremtiden enn hva tilfellet er under dagens system (økt klasseskille). Det gjorde også at Stoltenberg I-regjeringen innførte sykehusreformen (foretaksmodellen). Dvs at Stoltenberg I-regjeringen fikk fjernet sykehusene fra å bli styrt gjennom demokratiske beslutninger, og demokratisk kontroll og revisjon. Beslutningsmyndigheten for sykehusene ble privatisert gjennom å bli overført til lukkede styrerom, og hvor det er oppstått et vanvittig pengebruk – særlig på lederlønninger – etter innføring av nye regnskapssystemer basert på tankegodset fra New Public Management. Videre har politikerne – med basis i pensjonsreformen – jobbet med en ny reform for blant annet uføretrygdede. Klassekampen opplyser i dag (09.03) at et lovforslag fra regjeringen kan bety kutt i alderspensjonen opp mot 18 % med basis i den såkalte levealdersjusteringen. Bondevik II-regjeringen åpnet for en massiv satsing på private skoler – noe som heldigvis Stoltenberg II-regjeringen fikk stoppet.

Stoltenberg III-regjeringen har hentet en arbeidsminister med sterk tilknytning til Handelshøyskolen BI – en institusjon hvis formål er å fremme høyrepolitikk (nedbygging av offentlig sektor) og økte klasseskiller.
Handelshøyskolen BI jobber synes å jobbe (omsette) etter OECDs prinsipper! Derfor er det ikke overraskende at forslaget på 18 % kuttet ovenfor uførepensjonister kommer fra arbeidsministeren (BI-ministeren).

OECD står for ”Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling”, og består av 30 vestlige medlemsland. Det betyr i praksis markedsliberalisme og høyrepolitikk – slik som i EU.

Dagbladet forteller at Norge i følge OECD bruker for mye penger på ”velferd” – og hvor det må strammes inn. Når OECD sier dette – så vet vi at innstramningen ensidig gjelder arbeidstakere (de på midlere/lavere lønn) og trygdede. Hvorfor foreslår OECD aldri tiltak som rammer de høyt utdannede og rike? F.eks i form av høyere skatter på høytlønnende for å minske forskjellene i samfunnet, eller innføring av et momssystem på omsetningen av verdipapirer på børsen (slik mange andre land har innført), eller kutt i bonusordninger (og andre frynseordninger som er forbeholdt eliten)?

Hvorfor mener OECD at Norge bruker for mye penger på velferd utført av det offentlige, mens dersom det offentlige bruker de samme pengene (som oftest enda dyrere) på å kjøpe de samme tjenestene hos private (høyrepolitikk) – så er det riktig?

Jeg mistenker at OECD har det samme formål som EU, nemlig å demontere velferdssamfunnet, og skape et todelt
samfunn og et betydelig økt klasseskille (utforme en ny fattigklasse).

Når vi vet at den orrige kritikken fra OECD medførte blant annet pensjonsreform, trygdereform og sykehusreform, så tør jeg nesten ikke tenke på hva som kan skje nå etter den nye OECD-kritikken. Og spesielt ikke med regjeringskompetanse med sterk tilknytning til Handelshøyskolen BI! Jeg frykter at EU-politikken i enda sterkere grad kan bli skyllet innover landet!

Det er bare et virkemiddel som kan motvirke denne utviklingen – og det er et massivt press på den rød-grønne regjeringen! Alternativet, de borgerlige partiene (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – spesielt Fremskrittspartiet), ville bare være ennå mye verre høyrepolitikk en den sittende regjering.

Nyliberalismen og New Pulic Management-systemene må stoppes!

Jf VG 09.03 fremgår det at Stortingets presidentskap sier nei til å innføre et register for lobbyister som forsøker å påvirke politikere i Norge.

EU-politikken svømmer innover Norge! I EU jobber ca 6 000 lobbyister med å påvirke politikerne i EU. De har all verden med penger – stilt til rådighet av eliten, samt all verdens kompetanse og hjelpemidler for å ha optimal påvirkning. Og de vinner frem!
Arbeidstakere, med lavere og midlere kompetanse og økonomisk midler skal valses ned – ikke bare i EU – men også i Norge.

Nå hadde Stortinget en mulighet til å styrke demokratiet, samt sørge for en offentlighet om hvem som utøver lobbyvirksomhet, men sier altså nei.

Norge fører den verste høyrepolitikken man kan tenke seg på dette området! Det vil si å utvikle et lukket system for eliten. VG opplyser at i USA, har Barack Ombama, som politisk – målt mot norske partier – ligger et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, har lagt ned forbud mot at tidligere medhjelpere i hans system kan komme tilbake som lobbyister. Og det opplyses at flere land har innført lobbyregister. Norge sier altså nei.

I tillegg ser vi at Trond Giske inviterer 20 av de mest vellykkede til et eget lukket utvalg, som skal påvirke hvordan de skal tjene seg en da rikere – enda raskere.

Dette var en utrolig trist avgjørelse av Stortingets presidentskap! Klassesamfunnet har virkelig gjenoppstått i Norge!

Eiendomsskatt i Nord Fron from Christian Mikkel Dobloug on Vimeo.

I dag er det blitt klart at Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen skal til Hammerfest for å delta på Barenskonferansen, og bruke deltagerne der til å få tilbakemelding på oljemeldinga som regjeirnga kommer med neste år. Det hele blir annonsert under overskriften: Skal høre på nordlendingene.

Det er jo vel go bra at olje- og energiministeren vil høre på nordlendingene, virkelig. For det betyr jo at han og bør være interessert i hva jeg mener. Men jeg håper at Terje og vil høre på ungdommen, når det kommer til spørsmålet om olje i nord. For det er ungdommen som skal styre dette landet når Terje er blitt pensjonert.

I sommer er en ypperlig anledning til akkurat dette! Fra 26. – 30. juli arrangerer Natur og Ungdom sommerleir i Rogaland. Over 200 ungdommer skal samles her, for å stake ut vegen til det fornybare Norge. Vi skal vise politikerne hva som må til for å få energirevolusjonen som vi trenger i dette landet. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt! Norges størst forurenser, oljeindustrien, får fortsatt tildelt rekortmange områder. En en tid hvor verdens klimagassutslipp må reduseres!

Terje har fått invitasjonen til denne sommerleiren. Nå har han vært på Sanderstølen Conference, en lukka og udemokratisk konferanse, og reiser nå til Hammerfest. Men når har han tenkt til å høre på ungdommen?

Vi venter fortsatt på svar om han kommer til Rogaland. Jeg velger å håpe at Terje er interessert i ungdommens mening om hva vi skal leve av i fremtida!

Ei ny undersøking viser at kommunane betra driftsresultata sine i fjor. – Sjølv om økonomien vart styrka i 2009, veit vi at situasjonen er ulik i ulike kommunar, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Det var teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som la fram nye tal i samband med konsultasjonsmøtet mellom staten og KS, kommunesektoren sin interesseorganisasjon, tysdag. Tala syner at netto driftsresultat for kommunesektoren for 2009 er på om lag 3 prosent.

- Resultatet er ei klar styrking frå 2008 og syner at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er blitt betre, seier Navarsete.

Dette kjem fram i ei pressemelding som departementet no har sendt ut

For Lom kommune er dessverre ikkje situasjonen så god som statsråden beskriv.
Det er fleire årsakar til at vi no måtte justere ned budsjettet og ambisjonsnivået ved handsaminga av budsjettet for 2010.

Den viktigaste årsaken er nedgang i folketalet for 2008, som påverkar overføringane betydeleg. På den gode sida kan vi melde om vekst i folketalet i 2009. Regjeringa har også lagt fram eit nytt kommuneøonomiopplegg, som premierer kommunar som er noko større enn Lom kommune (Sørheimutvalget). Vidare er det noko inntektsbortfall på kraftrelaterte inntekter. Dette vonar vi skal forbetrast framover.

I sum er Lom ei kommune med god styring på økonomien, takka være ein dyktig administrasjon og godt arbeid frå det kommunale budsjettutvalget.

Piratvirksomhet til sjøs er blitt et stort internasjonalt problem, og verdenssamfunnet er avhengig av å finne løsninger for å komme denne kriminaliteten til livs. Piratvirksomhet, pengeutpressing og fare for tap menneskeliv er helt uakseptabelt virkemiddel for å fremme sin rett i internasjonalt farvann. Dog må det sies at verdenssamfunnet har sviktet fattigdomsbekjempelsen, og som i stor grad synes å være et bakteppe for at piratvirksomheten er oppstått.

For kort tid siden sendte den norske hæren soldater til Adenbukta utenfor Somalia for å bistå i bekjempelsen av piratvirksomheten der. Et prosjekt som var kostnadsberegnet til 28 millioner kroner (hvis jeg ikke husker feil).

I disse dager vil næringsminister Trond Giske gi om lag 300 000 kroner til arbeidet for å bedre sikkerheten mot piratvirksomhet i Malakka-stredet rett utenfor Singapore. Begrunnelsen som er gitt er; ”En tredel av varetransporten i verden går gjennom stredet. Dette er et av de travleste områdene for skipstrafikk. For hele verden er det derfor viktig at stredet kan holdes åpent, og at det er trygt og sikkert å seile skip her. Forebyggende arbeid er derfor avgjørende, sier næringsministeren”.

Men spørsmålet er om dette er en oppgave for norsk skattebetalere? De fleste store skipsrederne som driver internasjonal skipsfart har flagget sine skip ut av landet, noen til skatteparadiser, og hvor enkelte av disse rederne ikke betaler så mye som ei krone skatt til Norge.

I Norge har vi et skatteregime tilpasset skipsnæringen, og et skipsregistreringsregister som er helt unikt. Den nylig avsagte dommen om rederskatt viser jo hvo begunstiget denne næringen er.
Nylig ble det omtalt av Rederiforeningen om at et nytt skip, eiet av en nordmann, er blitt kapret av pirater. Mannskapet er fra Burma, og skipet er driftet fra et land i Østen.

I mitt hode blir det helt feil at norske skattebetaleres penger anvendes til å beskytte en næring til eiere med tilnærmelsesvis nullskatt i Norge (snylting), og som i stor grad er skatteflyktninger, og som har etablert sine firmaer utenlands (ofte i skatteparadiser) – samtidig som at vi ikke har nok politimyndigheter til å gi innbyggere i Norge tilfredsstillende trygghet.

Norske skipsredere, som ikke betaler skatt til Norge og/eller har etablert seg utenlands, bør de betale for egen beskyttelse! Den dagen de betaler skatt til Norge på alminnelig vilkår, og inkluderer norsk mannskap, vil dette spørsmålet komme i et helt nytt og annet lys. Da er det norske skattebetaleres oppgave å bidra til å gi våre folk beskyttelse.

Norges bank betalte ut 1,4 mrd kr i bonus til eksterne forvaltere knyttet til forvaltningen av oljefondet. Oljefondets kostnader økte med 49 % fra 2008 til 2009 (kilde; Dagens Næringsliv 06.03.2010).

Hvor mye er 1 mrd kroner? Dersom du putter kr. 45 000.- inn på din personlige konto hver dag, 365 dager i året – i hele 60 år, da har du nesten nådd en milliard (dvs uten tillegg av renter og rentes rente). Dette for å illustrere hvor mye 1 mrd/1, 4 mrd kroner er.

Bondevik II-regjeringen – støttet av Fremskrittspartiet – sørget for å ”privatisere” Norges bank, ved å kaste ut demokratisk valgte politikere ut av styret til Norges bank. Disse politiske styrerepresentantene ble erstattet av det jeg kaller ”elitens håndplukkede folk”, som da kan operere uten særlig forstyrrelser fra demokratiet og dets vedtak, etiske holdninger og verdier. Styret i Norges bank har medlemmer fra samme utdanningsmiljø (og dermed i stor grad samme vennemiljø), med samme ideologi og kompetanse, samme holdninger osv – og som synes å være basert på nyliberalismens tankegods. Valgte politikere har ikke lengre demokratisk styring, kontroll og revisjon av Norges bank, og dermed over Statens pensjonsfond – utland. Det gir åpninger for nyliberalistiske lønns- og bonusholdninger for noen få – hentet fra fellesskapets oljeformue – slik Dagens næringsliv beretter.

Fra 1. januar 2006 overtok Norges bank ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond – utland.

Den gangen Oljeselskapet Phillips Petroleum fant olje i Nordsjøen i 1969, ble det fra politisk hold fremhevet at oljen var hele nasjonens eiendom.

Man kan i hvert all slå fast at det er blitt en meget ubalansert fordeling av nasjonens oljeformue. Mens eliten kan dele ut 1,4 mrd kr av ”hele nasjonens” penger, bare på ”bonuser til sine egne” fondsforvaltere, står norske verftsarbeidere i fare for å få en betydelig lønnsnedgang gjennom å bli pasifisert over til NAV og trygdesystemene. Dette fordi oppdraget med å bygge oljeplattformen Goliat FPSO, med en kontraktsverdi på 6,9 mrd kroner nylig bli gitt til det koreanske selskapet Hyundai Heavy Industries. Det kan medføre at rundt 7000 norske årsverk i Norge går tapt, og verftenes ordrebøker er i ferd med å gå tomme. Norske arbeidstakere blir til sidesatt for å gi rom for bedre lønnsomhet – og dermed grunnlag for bedre bonusordninger til ”elitens folk” med ansvar for denne kontrakten. (Det er forresten merkelig at bonuspenger og lignende – til eliten – verken er inflasjonsdrivende, rentedrivende, eller at det svekker landets økonomi og handelsbalanse?). Aker Solutions/Samsung tapte anbudet da deres anbud lå 3 mrd kroner høyere enn Hyundai sitt.
.
Verftsarbeider består i hovedsak av arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og formue. Det kan virke som om det politiske miljøet, gjennom delegeringen av ansvaret for Statens pensjonsfond til Norges bank, er i ferd med å skape er et todelt samfunn. Og hvor fellesskapets oljeformue anvendes som et virkemiddel for å utvikle økte forskjeller.

En rød-grønn regjering – må vise at det en forskjell i fordelingspolitikken mellom dem (de rød-grønne) og høyrepartiene! Det krever enn annen form for tydelighet enn hva bonusene i Norges bank utløser kontra de som støtes ut av arbeidslivet på lavere lønnsytelser – og hvor begge har sitt utspring i oljen – som politikerne sa at var vår felles eiendom.

I følge Aftenposten (06.03) så mener interesseorganisasjonen For Jernbane at NSB har hovedskylden for vinterens togforsinkelser – og ikke Jernbaneverket. Det fremheves at i forrige uke hadde Bergensbanen bare 38 prosents punktlighet, mens Dovrebanen og Vestfoldbanen var nede i 38 og 44 prosents punktlighet. Lokaltogene rundt Oslo var samlet sett nede i 68 prosent regularitet. Det fortelles videre at nærmere 250 tog ble innstilt i januar og februar, noe som skyldtes feil på tog og mangel på tog. Langt færre innstillinger skyldtes feil på infrastrukturen, altså spor og signalanlegg er konklusjonen.

Hadde vi hatt et jernbaneselskap i Norge, hadde vi trolig ikke hatt disse problemene, og vi hadde unngått en opphetet debatt med skylddeling. Men saken er den at det nettopp er nyliberalismen og markedet som splittet opp jernbanen og skapt problemene. Politikerne hoppet på denne ideologien over en lav sko – og nyliberalismen er ren høyrepolitikk.

Nyliberalistene kom også inn i partiene som er etablert for å ivareta arbeidstakernes interesser. De har fått sterkt fotfeste, og har i dag all makt i partiene. ”Fornyerne” ble de kalt i Arbeiderpartiet da de kom og ble hyllet frem. Dessverre har disse ”fornyerne” i det store og dele skapt privatisering, AS-ifisering, sosial dumping, og økte forskjeller mellom folk – og økt fattigdom. Heller ikke forvaltningsbedriften NSB slapp unna.

Alt som produseres – og som skal ha en hvis levetid – trenger tilsyn, vedlikehold, og ikke minst tid utbedringer/ vedlikehold. Innføring av nyliberalismen og markedstilpasninger NSB-systemet har lagt ned mange verksteder i NSB-systemet, som hadde som formål å forebygge driftsforstyrrelser. Det har medført at mange ansatte er blitt sagt opp (NSB har kvittet seg med viktig kompetanse). Togmateriellet har ikke lengre driftsopphold nok til viktig vedlikehold og utbedringer (hensynet til markedet og kostnader krever at materiellet er i drift hele tiden).

Den gangen NSB var forvaltningsbedrift hadde de alltid togsett i reserve, som ble satt når et annet togsett havarerte. Den forbyggingen med reservesett har ikke nyliberalistene og markedet “råd” til å ha – belønningssystemer med muligheter for profitt og bonuser er viktigere. Det å ta ut materiell for nødvendig vedlikehold og utbedringer, koster penger (og det kan forringe størrelsen på bonusene).

I dag graderes feil og mangler på togsettene – og hvor alvorlighetsgraden avgjør om det blir reparert eller ikke. For å utbedre materiellfeil, må NSB i dag (pga av markedsliberalismens oppsplitting) ta togsettet ut av drift og kjøpe vedlikehold av et av sine datterselskap. Det generer kostnader – meget dyrt – målt opp mot den gangen det var et jernbaneselskap.

Belønningssystemer fungerer generelt slik at for å opprettholde gode lønns- og bonusordninger mv for ledere, repareres sjelden eller aldri feil som ikke går direkte på sikkerhet. Og materiellet står – som sagt – aldri stille så lenge at man får utbedret noe særlig med feil heller. Dermed kjøres togsettene ofte over lange tidsintervaller med de samme feilene – eksempelvis avstengte toaletter.

På jernbanesporet (Jernbaneverket) er togtettheten blitt så stor, og vi har så få spor å kjøre på, at Jernbaneverket kommer ikke til for å få utført vedlikehold og tilsyn. De gangene man må utføre vedlikehold – må (stort sett det ene) sporet stenges – fordi vi ikke har noe annet spor å kjøre togene på. Slik blir det forsinkelser av, og dette generer store kostnader. Busser (annen transport) må settes inn, kundeveiledere må følge opp, og det ene jernbaneselskapet står ansvarlig ovenfor hverandre mht kostnader. Derfor et det beste ”å ikke gjøre noe” (la det skure og gå).

I de fleste land i dag bygger man ut dobbeltspor slik at trafikken fortsatt kan gå selv om man tidvis må stenge det ene sporet for nødvendig vedlikehold mv. Skal man få løst jernbaneproblemene i Norge – må man bygge ut (minst til) dobbeltsport for å gjøre jernbanesystemet mindre sårbart.

Systemet med ”utsatt” vedlikehold og oppjusteringer har pågått noen år nå, men nå kommer problemene på overflaten – fordi det er noe som heter materielltretthet. Rovdriften på materiell og infrastruktur, og fravær av tilsyn, vedlikehold osv slår nå ut i form av at det oppstår mer eller mindre full driftsstans.

Norge er et land med bare 4,7 mill innbyggere, og vi er et stort land med krevende topografi, og vi har store variabler mht vær og føreforhold.
Nyliberalistene og markedsøkonomene, som står bak oppsplittingen av jernbanen, har fått opererer som om vi er et land – for å sette saken på spissen – “flat landskap) som i Sør-Sverige, og med temperaturer som i Spania”.

Jernbanen får aldri løst sine utfordringer gjennom at de ulike jernbaneselskapene (nyliberalistene) fordeler skyld, og motarbeider hverandre innenfra. Jernbanens utfordringer kan bare løses ved hjelp av en reell politisk vilje til ruste opp og satse på jernbanen i et helhetlig samfunnsperspektiv.

Det betyr at politikerne må ta makta tilbake, dvs at de må ta tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanen. Og det betyr at de må samle jernbanen tilbake til en bedrift. Norske politikere må innse at Norge, med bare 4,7 millioner kan ikke – og evner ikke økonomisk – å drive jernbane etter samme mønster som i Sentral-Europa hvor millionbyene (innbyggertall) ligger med noen minutters kjøretid etter hverandre.

Da Oljeselskapet Phillips Petroleum fant olje i den norske delen av Nordsjøen i 1969, ble det proklamert at oljen var hele nasjonens eiendom. Men det var før nyliberalistene og markedsøkonomien, dvs eliten fikk all makt i landet.

Norske verft sliter om dagen. Ordrebøkene har gått fra å være fulle, til halvfulle, og hvor det ser meget magert ut – sett i et fremtidsperspektiv.
Økonomene sier at verden trolig ennå ikke har fått sett den fulle virkningen av den verdensomspennende finanskrisen som startet i 2008. Finanskrisen oppsto i USA som en konsekvens av at politikerne under tidligere president George W. Bush hadde mistet kontrollen – ved å overlate nesten all økonomistyringen til private – dvs utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon. Bankene kollapset.

I Norge har eliten (nyliberalsitene) sørget for å få ”sine” folk inn i posisjoner knyttet til norsk oljeproduksjonen og oljeøkonomi, og styrer der etter.

Nylig ble det avgjort hvem som får oppdraget med å bygge oljeplattformen Goliat FPSO, en kontraktsverdi som pr dato er på 6,9 mrd kroner. Eni Norge lot byggekontrakten gå til det koreanske selskapet Hyundai Heavy Industries. Aker Solutions/Samsung sitt anbud lå 3 mrd kroner over Hyundai sitt anbud, og tapte dermed kontrakten.

Det medfører at rundt 7000 årsverk i Norge går tapt gjennom at Hyundai Heavy Industries fikk kontrakten.

Oljeutvinningen har gitt Norge ”penger på bok”, og det ble på begynnelsen av 2000-tallet reist et spørsmål hvem og på hvilken måte man skal forvalte disse pengene på.

Under den høyredominerte Bondevik II-regjeringen, ble de demokratisk valgte politikere kastet ut av styret i Norges Bank. Nyliberalistene ønsket seg en mest mulig ”uavhengig” Norges Bank (som det het) – og ville heller erstatte de politiske valgte styrerepresentantene med ”sine folk”. Økonomer, folk med den samme bakgrunn, ideologi og utdannelse, vennskapskrets osv, overtok de tidligere plassene til politikerne i styret til Norges Bank. Bondevik II-regjeringen ”privatiserte” dermed styringen av Norges Bank. Med det politikerne gav fra seg all makt og styringsmuligheter – også det aller meste av personal- og lønnspolitikken. Fra 1. januar blir forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland delegert til Norges Bank.

Det har vært lønnsomt for noen. I nyhetene i dag, er det fremkommet at oljefondets toppmegler i Norges Bank Investment Management (NBIM) innkasserte kr 6 997 159 i lønn i 2009. De best betalte i samme virksomhet tjener mer enn 5 mill kr pr år opplyses det.

Når arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt får en liten smule lønnsvekst – så er det inflasjonsdrivende, rentedrivende, og det hindrer konkurranse mv mv. Det er rart at slike lønnsøkninger blant eliten ikke påvirker noe som helst???

Lærdommen er;
Nyliberalistenes, og elitens valg av billigste anbud vil trolig generere økte bonus og belønningsavtaler – og økt markedsverdi på elitens arbeidskraft.

Nyliberalistenes anbudsvalg, vil generere 7 000 tapte årsverk i Norge – arbeidskraft som kan risikere å havne på NAV (det offentlige) sine budsjetter – etter at verftenes ordrebøker er tomme. Noe som kan medføre et sterkt press på velferdsordningen i Norge. Nyliberalistene tar ikke samfunnsansvar (for andre enn seg selv) – og politikerne har satt seg selv i en posisjon hvor de er handlingslammet (har satt seg selv i en situasjon hvor de er blitt politikere for eliten).

Konklusjon;
Den oljen som ble funnet i 1969/ 1970, som av politikerne ble proklamert at var hele befolkningens eiendom – er ikke det. Den oljen er blitt eliten sin olje, og forvaltningen oljepengene er også overlatt til eliten. Arbeidstakere med midlere og lavere utdanning og inntekt får ikke en gang bygge installasjonene og beholde ei lønn som er til å leve av – nyliberalistene velger laveste anbud i den hensikt å fremme sosial dumping. De som risikerer å stå uten arbeidsoppdrag i verftene risikerer å bli fattigere gjennom å havne på samfunnets trygdesystemer.

Heldigvis fikk man til den såkalte “handlingsregelen” om uttak av avkastning på oljefondet.

Er det ikke på tide å kreve at Norge igjen blir et inkluderende samfunn, og sette foten ned for nyliberalistenes fremvekst av sine særinteresser, med økte forskjeller og med et klassedelt samfunn? Eller rettere sagt – et ekte sosialdemokratisk samfunn!

Å produsere strøm koster omtrent akkurat like mye året rundt. Om det er lite eller mye vann i vannmagasinene – så er produksjonsprisen den samme.

For tiden hevdes det at det er kraftkrise i Norge, og strømprisene har steget kraftig. Hvorfor? Jo, fordi kraftleverandørene tapper vannmagasinene og selger strøm til utlandet i stort mon på høsten. På nyåret blir det da ”lite” strøm, som da benyttes som et argument for å skru prisene opp ovenfor norske forbrukere. De norske forbrukerne straffes med andre ord for den leverandørpolitikken til kraftprodusentene gjennomfører på høsten. Skattebetalerne – som sørget for utbyggingen av det meste av kraftproduksjonen – er satt i en skruestikke ovenfor dagens eiere. Selv om kostnadene med strømproduksjonen er det samme året rundt – så anvendes det som et virkemiddel for å gjøre de fattige fattigere.

De norske kraftstasjonene hadde trolig aldri blitt bygget om ikke alle landets innbyggere (staten) hadde gått inn med lånegarantier i sin tid – fordi ingen private satt med så mye kapital at de kunne slike økonomiske løft med å bygge ut kraftverkene. Kraften var det norske folk sin eiendom, og befolkningen betalte riktignok en overpris også den gangen – med da i den hensikt å bygge ut mer kraft. Så kom markedsøkonomien og nyliberalistene og ”privatiserte” kraftproduksjon ved å omdanne kraftselskapene til AS-selskap, og på denne måten kaste demokratisk valgte politikere ut av styrene. Kraftproduksjonen er ikke lengre underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon. Politikerne ranet på denne måten kraften fra det norske folk. Det er problemet i dag.

Faktisk er det slik at i iveren etter inntekter er blitt så stor, at vil lar folk fryse i hjel i dette landet. Petter Sandøy i BKK nett uttrykker det slik til NRK; ”De som har betalingsproblemer og dårlig betalingshistorikk kan kraftleverandørene si opp”. Det forteller noe om hvilke holdninger kraftselskapene har ovenfor den befolkningen som har sørget for at det meste av kraftproduksjonen er bygget i dette landet. Videre uttrykker Sandøy at ”det betyr at de svake i samfunnet som ingen av leverandørene vil ha, også vil få den høyeste prisen”.

Som i rentepolitikken, er det etablert et tilsvarende system for strømkjøpere. Det opplyses at ”rundt 30.000 fattige må betale skyhøye strømpriser. De får ikke velge kraftleverandør og må få strømmen direkte fra nettselskapet. Da blir prisen skrudd opp. Dette gjelder personer med dårlig betalingshistorikk”. De fattigste må betale den dyreste strømmen.

Jf NRK, sier Thor Erik Grammeltvedt i Norges vassdrags og energidirektorat at ” Høye priser fra nettleverandøren er helt nødvendig”. Det for å få til en ”konkurranse” på markedet. En konkurranse ikke alle har forutsetninger og muligheter til å delta i. Markedsliberalistene ønsker seg åpenbart et todelt samfunn.

Videre sier Sandøy at ”BKK kan godt levere strømmen billigere, dvs strøm til ren spotpris uten påslag – dersom Nav tar regningen. Det eneste vi trenger er en grad av sikkerhet for at betaling”.

Folk skal altså bli stigmatisert i kraftselskapet, gjennom å ha et Nav-stempel på seg, for å få levert strøm. Finnes det ingen grenser på nyliberalistenes kreativitet? Det er ikke slik Nav-pengene skal anvendes.

Det er på tide at politikerne tar tilbake demokratisk folkevalgt makt i kraftsektoren, dvs demokratisk styring, kontroll og revisjon av kraftselskapene!

Det er så typisk norsk, og det følger mønsteret til den klassejusen som utøves innenfor lov- og rettssystemet i Norge – å straffe den/de som sitter i nederste ledd. Mens de andre går fri. (Lov- og rettssystemet ”apartheid-system”).

Bjørn Einar Romøren blir utstengt fra tre renn – som straff – som følge av at han ble bedt om å foreta prøvehoppingen i nye Holmenkollen. Det burde selvsagt ringt ei klokke hos Romøren før hoppet fant sted gjennom en innsigelse – men som nederste ledd – gjør man som regel det man blir bedt om i lojalitet.

Nå har Bjørn Einar Romøren virkelig fått gjennomgå i media – og det bør være mer enn straff nok.
Rennlederne Torgeir Nordby og Kollenhoppsjef Roar Gaustad er voksne og uttaler til NRK at ”det er ikke Romøren som skulle sittet der og tatt sin straff” – da ansvaret for å organisere tirsdagens prøvehopping var nettopp Torgeir Nordby og Roar Gaustad. Dette var en utrolig dårlig dømmekraft av Nordby og Gaustad sin side. Bør ikke disse erstattes av andre i minst tre renn også + et mediekjør? Eller er klassejusen viktigere å opprettholde?

Det er ikke alt som foregår i en stortingssal som er nyttige bidrag inn i de store, prinsipielle debattene i samfunnet.

Onsdag 3. mars måtte to statsråder besvare følgende to spørsmål:

Første spørsmål: Fra Elisabeth Aspaker (H) til kunnskapsministeren. Besvart av kunnskapsministeren Kristin Halvorsen (SV).
“I Dagbladet 5. februar 2010 uttaler tidligere lærer og forfatter Terje Forsberg at lærere må tåle å bli spyttet på og sjikanert. Denne uttalelsen har fått stå uimotsagt både av Kunnskapsdepartementet og heller ikke KS som representerer landets skoleeiere, har tatt til motmæle. Mener statsråden at norske lærere skal finne seg i å bli behandlet på en annen måte enn andre yrkesgrupper, og har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan skolen kan sette standard for hva som er akseptabel omgangstone mellom lærer og elev?”

Andre spørsmål: Fra Svein Harberg/Gunnar Gundersen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren Tora Aasland (SV)
“I Dagbladet 5. februar 2010 kan vi lese at tidligere lærer og forfatter Terje Forsberg som mener at lærere må tåle å bli spyttet på og sjikanert, benyttes som foredragsholder i lærerutdanningen. Staten har de siste årene investert betydelige ressurser i rekrutteringskampanjen GNIST for å få flere søkere til lærerutdanningen. Mener statsråden Forsbergs budskap til vordende lærere bygger opp under rekrutteringskampanjen, eller ser statsråden at dette snarere kan bidra til å skremme nye lærere bort fra skolen?”

Jeg aksepterer at det er stas å kunne stille spørsmål, komme på stortingets talestol, kanskje få et oppslag i ei lokal avis, men likevel:
1. Trodde spørsmålsstillerne at statsrådene skulle svare “ja, vi støtter varmt lærersjikane”? Gunnar Gundersen svarte faktisk. “Jeg setter veldig pris på svaret, og at det så klart sies at det ikke er akseptabelt med den type oppførsel.” Ærlig talt, trodde Gundersen i fullt alvor at svaret ville være noe annet? Hvor er Gundersen når vi andre diskuterer skole?

2. Mener spørsmålsstillerne at Kunnskapsdepartement og KS alltid skal måtte kommentere alle oppslag i alle våre medier uavhengig av form og innhold?

3. Gir det ikke utad litt pussige signaler om arbeidet i Kirke-, utdannings – og forskningskomiteen når to medlemmer finner det nødvendig å stille to så banale spørsmål til egne fagstatsråder. Ærlig talt, våre drøftinger om læringsmiljø er heldigvis på et noe mer krevende nivå enn for og imot å spytte på lærere.

Og tilslutt, hadde spørsmålsstillerne kontaktet Terje Forsberg sjøl etter dette oppslaget i Dagbladet? Sjølsagt ikke, det får da liksom være måte på hvor seriøst en skal arbeide med en sak.

Akk ja. Men statsrådene svarte, – grundig og ordentlig slik det kreves hver onsdag i spørretimen hver uke stortingsåret i gjennom.

Heldigvis, for Stortingets eget ryktes skyld, er ikke alle spørsmålene som disse to.

Leder Randi Kirkerud ønsket vel 40 medlemmer velkommen til årsmøte som ble holdt på Bethel 23. februar. Et spesielt velkommen fikk Aud Norgaard Nyhus som hadde lovet oss litt musikk under møtet.

Leder leste en hyggelig hilsen fra et fornøyd medlem, Anne Lise Viker, som koste seg med sol og varme, bad og hyggelige mennesker på Lanzarote. Leder tente lys, og vi reiste oss for å minnes de medlemmer som døde i 2009 med ett minutts stillhet. Aud Norgaard Nyhus spilte «Fædrelandssang» av Edvard Grieg. Randi Kirkerud ledet årsmøtet og Inger Marie Gjessvåg skrev referatet.
Årsmelding og regnskap for 2009 ble delt ut og lest av sekretær og kasserer. Kommentarer som kom fram ble notert. Årsmelding og regnskap ble godkjent.
Det ble etter forslag fra styret vedtatt at kontingenten for 2011 blir kroner 180.

Valgkomiteen, ved Berit Dalseng, presenterte forslag til styre som etter valget fikk følgende sammensetning:
Leder: Randi Kirkerud
Nestleder: Jørgen Ringvold
Kasserer: Oddny Julin
Sekretær: Elfrid Vindheim
Styremedlemmer: Jan Draumås og Henrik Gullord
Varamedlemmer: Olav Kveine og Grethe Ulimoen
Arbeidskomité: Synnøve Jansen, Aud Gullord Ruud, Magnhild Ødegård, Kirsten Feiring, Berit Dalseng, Einar Bergum, Finn Næperud og Bjarne Bjørke
Varamedlem: Astrid Kalløkkebakken
Revisorer: Arne Kjørstad og Asbjørn Sveen.
Vararevisor: Dina Eggen

Leder takket og overrakte blomster til de som gikk ut av styret og komiteer. Nå var det godt med en pause. I tillegg til smørbrød ble det servert både hjemmebakt kringle og bløtkake i anledning årsmøtet. Stor takk til arbeidsgruppa som trofast sørger for koselig dekket bord, deilig mat og god kaffe. Praten ble livlig og åresalget, med gevinster fra medlemmene, ga penger i kassa og mange glade vinnere. Kom med forslag til program var leders appell.
Fylkets årsmøte holdes på Honne 15.–16. mars 2010. Leder og sekretær deltar. Norsk Pensjonistforbund er en pådriver for å styrke de eldres situasjon.

Derfor er det viktig med nye medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere er vi! Til slutt spilte Aud Norgaard Nyhus Per Lassons «Crescendo». Neste møtedato blir 23. mars.
img

Alle skal med” var Arbeiderpartiets slagord ved siste valg. Næringsminister Trond Giske har visst tolket dette til at ”Eliten skal med”!
Det er i hvert fall situasjonen etter at Giske har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere fremtidens næringssatsing i Norge. Et tjuetalls – blant de rikeste i landet – er invitert til næringsministerens utvalg. Om det er slik at resten av regjeringen har godkjent et slik ensidig sammensatt utvalg – uten representasjon fra organisasjoner og andre befolkningsgrupper – så mener jeg det er et ganske alvorlig signal fra regjeringen. Det sender ut noen meget uheldige signaler om hvem som er viktig og ikke viktige i dette samfunnet! Etter offentliggjøringen av hvem disse personene i Giske-utvalget er, så synes det åpenbart at representerer ikke noe annet en seg selv og sin egen lommebok.

Milliarderarvinger har neppe den største erfaringskompetansen å bidra med – i hvert fall dersom vi skal se fremover i tiden. Så snevert kan ikke et politisk utvalg – på vegne av Arbeiderpartiet ha! Jeg tror at gründere, utviklere, forskere og erfaringskompetansen rundt om i arbeidslivet har vel så mye å tilføre et slikt utvalg. Det skuffer meg spesielt at næringsministeren overser organisasjonene i et slikt utvalg.

Hva disse personene vil bidra med i utvalget, tipper jeg er veldig forutsigbart, dvs ren høyrepolitikk – hvor vi trolig vet det meste fra før av. Og hvor kortversjonen er at ”eliten må få bedre rammevilkår for sine særinteresser” (Stein Erik Hagen har jo gitt oss den fasiten flere ganger både på nåtid og fremtid).

Dette utvalget – med dens sammensetning – har i hvert fall ikke noe med sosialdemokrati å gjøre! Jeg tror at Trond Giske har valgt den samfunnsklassen som det er viktig for ham å støtte. Dvs eliten, og de som tilhører den nyliberale ideologien, og som allerede har fått for mye makt. Så mye makt at resten av befolkningen er blitt uviktig – selv for en regjering som skal fremstå som arbeidstakernes parti (Arbeiderpartiet).

Som tidligere kulturminister, opplevde jeg at Giske var mest opptatt av å ruste opp ”bakgården” til eliten på ”Aker brygge” – med offentlige midler i form av med museum og gallerier mv.

Som næringsminister har Trond Giske vært opptatt av Kjell Inge Røkke, etter striden om Aker Holding/ Aker Solution. Og hvor statsråden forsøker å glatte over Røkkes disposisjoner – hvor det ikke ble avholdt Generalforsamling ved endringer i selskapsstrukturen.
Etter et møte mellom Giske og Stein Erik Hagen, uttrykte Giske at ville ha en god dialog med ”alle”. Hvem er ”alle” i dette bildet?

Jeg reagerer spesielt på at ”Giske-utvalget” bare skal bestå av vellykkede 30 – 40-åringer. Ille er det at Cecilie Fredriksen skal delta i utvalget, som ikke en gang bor eller skatter til landet, og med bakgrunn i et firma (til faren – John Fredriksen) som har skatteflyktet fra Norge (til skatteparadiset Bermuda). Å anerkjenne slike personer i et politisk utvalg – er en anerkjennelse av skatteflyktninger – slik flere har hevdet.

Dette utvalget med unge deltakere kommer i tillegg regjeringens sammensetning – og deres rådgivere og statssekretærer, som i det store og det hele består av unge personer og uten særlig erfaring fra arbeidslivet (Sigbjørn Johnsen og Svein Fjellheim representerer unntaket). Det blir litt for snevert.

Jeg tror ikke Trond Giskes valg skyldes naivitet men et bevisst valg. Og hvor han forsøkte å få kongehuset til å gjøre utvalget legitimt for det norske folk. Jeg opplever at han ønsker å fremstå som en statsråd som kan bidra til å gi flere fordeler til eliten! Når vanlige folk gjør dumme/ naive ting – så rammer det bare dem selv. Trond Giske (og regjeringen) har et ansvar for sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet – og jeg er usikker på hva han nå steller i strand i forhold til det. Hans utvalgssammensetning – og hva de leverer politisk – kan få konsekvenser for veldig mange mennesker.

Norge trenger en næringsminister som representerer alle – det har vi ikke nå, for han vil jo ikke snakke med ”alle” lenger. Derfor mener jeg sånne politikere bør erstattes men en som oppfyller den funksjonen (inkluderer alle)!